Hvorfor gir vi hverandre kjælenavn? Er fornavnet ditt og mitt ikke bra nok? Svaret er selvfølgelig jo. Det er ingenting som feiler navnet på kjæresten din. Når dere akkurat har møttes, så syns du sikkert det er det fineste navnet i hele verden. Du har lyst til å si navnet hele tiden, skrive overalt, og tatovere det på armen. Men allerede etter ganske kort tid, så får de aller fleste lyst til å variere litt. Kanskje det er fordi kjærestens foreldre har funnet på navnet, og ikke deg. Ved kun å bruke kjærestens fornavn, så er du på en måte ikke en fullstendig selvstendig del av kjærestens liv.
Når du gir kjæresten din et kallenavn, så er det ditt personlige navn på kjæresten. Det er faktisk en form for kjærlighetserklæring – en søt, hyggelig og verbal gave fra meg til deg – men det er også en form for markering av eierskap. Nå er kjæresten nemlig ikke lenger kun foreldrenes barn, men din kjæreste, og derfor har du nå gitt ham eller henne et kallenavn eller kjælenavn.
Selv om et kallenavn er noe som er helt personlig mellom deg og kjæresten, så er det morsomt nok de generelle, alminnelige kjælenavnene vi bruker mest i hverdagen; Kjære, elskling, søta, søtnos, darling, baby osv. Det er enkelt å finne på et generelt kallenavn. Dessuten er det enkelt å huske, og det føles ikke minst helt naturlig å bruke det. Det høres ikke klønete eller kunstig ut når du roper på kjæresten din og sier ”kjære”, hvis dere har kjent hverandre en stund.
Til gjengjeld er et generelt kjælenavn ikke et personlig kallenavn. Det er ikke noe som tilsier at det er noe som er spesielt mellom deg og kjæresten. Men hva er et helt spesielt og personlig kjælenavn? Jo, det avhenger av forholdet deres, og hvordan dere er som mennesker. Det er koselige kjælenavn, romantiske kjælenavn, frekke kjælenavn og morsomme kjælenavn. Deretter er det kjælenavn som simpelthen bare er fantastiske fordi dere er dere, og dere befinner dere i den situasjonen dere er i.
Det er uendelige varianter på kallenavn – også til damer. Noen av de aller mest brukte er ”jenta mi”, ”pus” og ”elskling”. Disse kallenavnene er mer eller mindre generelle, og du kan høre dem i de fleste (lykkelige) parforhold. Hvis man bruker ord som ”klumpen”, ”lillemor” og ”tuppen”, så er det et tegn på at dere er sikre i forholdet, og at dere har en humoristisk sans. Det kan fort bli problemer hvis hun føler seg litt tykk og blir kalt ”klumpen”. Men hvis det er kjærlig ment, og dere er sikre på hverandre og forholdet, så er det jo et fantastisk kjælenavn. Man får jo simpelthen lyst til å ta ”Klumpen” med seg i lomma, der hun er sikker, varm og trygg, og det er jo et godt kompliment.
Det kan hende du kan kjæresten din for ”bamse”. Eller det kan hende du kaller ham ”godklumpen”. Det er egentlig likegyldig. Poenget er, at som oftest er et kjælenavn på kjæresten noe som er privat mellom dere to. Derfor er det viktig at du tenker deg litt om før du bruker kjærestens kallenavn offentlig. For selv om han kanskje syns det er hyggelig at du bruker kjælenavnet hans der hjemme, så er det ikke sikkert at han syns det er så kult hvis du bruker det offentlig. Som navnet tilsier, så skal et kjælenavn være kjælent. Det skal være noe som er hyggelig, og ikke noe som er nedlatende. Det finnes ingen regler for hva som er et bra kallenavn. Regelen er bare at det skal være noe begge syns er hyggelig.